Gode tips

4 tips til å få oppmerksomhet

1. Klapp i hendene - finn for eksempel en klappe-rytme som gruppa skal etterlikne.

2. Bruk fløyte - alle gjenkjenner en høy fløytelyd!

3. Bruk stemmen - lag et felles rop hvor gruppa må respondere til instruktørens utsagn. 

For eksempel: Instruktøren: "1-2-3" Gruppa:" Nå kommer en beskjed!"

4. Hensiktsmessig plassering - markere seg som leder av gruppa ved å bevege seg sentralt i rommet/på området.

Tips til inndeling av en gruppe

Ulike aktiviter og øvelser krever ulik inndeling/fordeling av en gruppe, så her må man vurdere hva som er hensiktsmessig for sin situasjon.

Ved samarbeid to-og-to:

Prøv å unngå at man får velge partner selv. Da er det svært ofte at noen kan oppleve å bli holdt utenfor. Spesielt bør man være ekstra oppmerksom på dette i grupper med barn og ungdom. 

Ved inndeling i større grupper:

1. En enkel inndelingsmetode for samarbeid to-og-to er å samle hele gruppa på en linje og "telle" derifra. 

For eksempel: 

Man ønsker å dele gruppa i to. Man teller derfor annenhver utøver 1-2-1-2. For å forhindre strategisk plassering blant utøverne kan man blant annet først telle jentene 1-2, for så å telle guttene 1-2.

Hvis man ønsker færre utøvere per gruppe og heller flere grupper kan man bruke samme metode, men dele utøverne inn i 1-2-3-4 for eksempel.

Et annet tips, for de litt yngre deltakerne, er å ikke bruke tall, men for eksempel dele inn i dyr. Istedet for 1-2-3-4, kan det være elefant-løve-tiger-hai. Effekten av dette kan være at barna lettere husker hvilken gruppe/lag de skal være på.

2. Kjønn - pass på balanse i fordeling av kjønn. Noen ganger kan det være morsomt å ha "jentene mot guttene", men generelt vil en variert sammensetting av kjønn være fordelaktig.

3. Nivå - har man kjennskap til utøvernes ferdighetsnivå bør man bestrebe å ha god variasjon av nivå i gruppeinndelingen. 

Generelle tips:

1. Tilfeldig inndeling uavhengig av kjønn, nivå, kjennskap etc. er en god mulighet for utøverne til å bryne seg med og på forskjellige samarbeidspartnere.

2. Mange (spesielt barn) vil plassere seg strategisk i en inndelingsprosess i forhold til hvem man ønsker å samarbeide med/være på lag med. Pass på at man som leder er oppmerksom på dette, og bryter opp det hvis det er et gjentakende mønster. 

Tilfeldiggjøre utfallet av en øvelse

I flere øvelser vil det være klare fordeler å for eksempel være veldig rask eller være god til å kaste. Av erfaring kan dette spesielt med yngre utøvere føre til misnøye og mindre entusiasme i øvelsen. 

Derfor er et tips å implementere tilfeldige faktorer som "stein, saks, papir", bruk av kortstokk eller terninger for å jevne ut forskjellene i ferdigheter. 

Det er ikke alle øvelser dette er relevant for, men er noe å tenke på om det er et stort ferdighetsspenn mellom utøverne. 

Dette tilfeldighetsmomentet kan være viktig for å variere på hvem som vinner. Kanskje enda viktigere, variere på hvem som "taper". Det er utrolig kjedelig å komme sist i en øvelse gang etter gang.

Noen av øvelsene i Aktivitetsbanken anvender dette tipset. 

Øvelser og tips for å bryte isen

Som aktivitetsleder vil man en gang i blant få enkeltpersoner, eller tilnærmet hele grupper, som syns det er vanskelig å by på seg selv. Ikke bare kan det være en utfordring for utøveren, men det kan være med å påvirke gruppedynamikken også.

Enkelte øvelser er med på å bryte isen og legge tilrette for en god økt, spesielt for grupper som ikke kjenner hverandre så godt. Her vil det være fordelaktig å kjøre litt "flaue" og "barnslige" leker/aktiviteter. Dette vil senke terskelen for hvor høytidelig gruppen tar seg selv og gjøre den mer åpen for nye øvelser. Forhåpentligvis vil det bidra til en mer felles, nøytral innstiling til resten av økten. 

Øvelsesforslag:

• Superhøne for alderen 5-15 år.
• Presentasjon i ring om hvem som er hvem: navn, alder og kanskje farge på tannbørsten? Eller favoritt matrett? Ananas på pizza eller ikke?
• Første person til å finne frem/gjøre noe! Gi gruppa i utfordring å finne enkle gjenstander eller utføre enkle bevegelser. Eksempler: "Første til å finne en blå drikkeflaske!" eller "Første til å ta ti spensthopp!"
• Danseleken med temaer. Instruktøren gir føringer på hvilke tema på dansen utøverne skal gjennomføre. Eksempel: "Dans som en spion!" eller "Dans som om du er forelsket!".

Sørg for å skaffe deg noen favoritt "Icebreaker-øvelser" du kan bruke ved behov. Ofte vil det ikke være nødvendig, men svært nyttig å ha i bakhodet ettersom det er vanskelig å forutse hvordan økten utspiller seg. 

Gode utgangspunkt for morsom aktivitet!

Her er noen tips til enkle utgangspunkt for morsomme aktiviteter - som bare kreativiteten setter grenser for hvordan man kan utføre.

• Sett opp en hinderløype! Da har man uendelige muligheter til blant annet å: legge til utstyr/hindre (opp, ned, bort og fram). Det er en enkel måte å gjøre nødvendige justeringer underveis på hvis det er behov for å gjøre det mer eller mindre utfordrende også. Sett for eksempel også i gang tidsbegrensede perioder som blant annet kan inneholde sisten hvor man vekker konkurranseinstinktet!

• Kjør igang stafetter! Av alle mulige slag! En aktivitet som tar for seg mange aspekter: både fysisk og med evne til samarbeid. Kan i tillegg gjennomføres med alle aldersgrupper og på alle nivåer. 

Utøvere som ikke ønsker å delta i aktiviteten

Noen ganger kan man støte på utfordringer knyttet til utøvere som, av ulike grunner, ikke ønsker å delta på den organiserte aktiviteten.

Spesielt i møte med unge utøvere, kanskje er det barn i tidlig barneskolealder, kan man oppleve en klassisk "slår seg vrang"-situasjon. Av mange ulike grunner. Barn kan ha enkelt for å ta med seg utfordringer og andre forhold med seg inn i aktiviteten, og selv små hindre kan skape vanskelige følelser.

En opplevelse av ikke å mestre er eksempelvis en typisk trigger for følelser det kan være vanskelig å håndtere. Ikke alltid, men ofte kan det resultere i at utøveren ikke ønsker å delta sammen med de andre, og kan skape hodebry i rollen som aktivitetsleder. 

Hvordan man løser slike situasjoner på best mulig måte finnes det ikke noe fasitsvar på. Primært handler det om å finne en god balanse mellom å håndtere gruppa som helhet og enkeltutøveren individuelt.

Første bud er å være oppmerksom på hva som blir sagt i plenum. Ta heller utøveren til side og unngå "alle mot èn"-scenarioet som ofte skjer hvis man tar enkeltutøverens situasjon foran gruppa.

Andre bud er å "kjøpe" seg tid og rom til å ha en dialog med utøveren på tomannshånd. Dette kan man eksempelvis gjøre ved å sette igang gruppa med en kjent aktivitet som mer eller mindre er selvgående. Da har man mulighet til å prate med utøveren på sidelinja i mellomtiden.

I dialogen bør fokuset være å skape tillit og trygge rammer mellom deg som leder og vedkommende utøver. Spør gjerne spørsmål som avdekker de underliggende grunnene til at utøveren opplever negative følelser og reaksjoner. Noe person- og relasjonsavhengig hvilken fremgangsmåte som fungerer best, men det trenger ikke å være vanskeligere enn å spørre rett ut hva som plager utøveren. Eller om vedkommende kan sette ord på de aktuelle følelsene.

Opplever du at ikke utøveren ønsker å komme tilbake til aktiviteten etter endt samtale kan man involvere utøveren på alternative vis. Sammen kan man finne ut av hva annet vedkommende kan bidra med. Være obs på at samhandling er en mer effektiv og og ofte mer medgjørlig fremgangsmåte enn å skulle diktere andre løsninger som viser seg heller ikke å være ønskelige.

Aller siste utvei er å la utøveren sitte på sidelinjen å følge med på resten av gruppa. Dette er ikke noe heldig utfall av situasjonen, men noen ganger må man ty til siste utvei.